Inlegg med emneord Migrasjon

Ottar Brox bruker i avhandlingen Avfolkning og lokalsamfunnsutvikling i Nord-Norge en bakgrunnsforklaring som opererer med tanken om at ungdom flyttet langt oftere enn eldre fra utkanten og inn til byene. Forklaringen til denne selektive flyttingen er flerdelte.

Årsakene til ungdommens flytting kan (1) relateres til at de har andre sett med verdier. Det kommer riktignok ikke helt klart fram hvilke verdier han mener er annerledes. I tillegg kan (2) det ensidige primærnæringsgrunnlaget for bygdenes økonomi trekkes inn fordi den ikke gir tilstrekkelige valgmuligheter for ungdommen. Man reiser dermed til byen for å oppsøke disse valgmulighetene.

Han knytter karakteristika som ”eiendomsløshet”, ”ugift status”, og ”barnløshet” osv til det han kaller et ”ungdommelig” verdihierarki.

Hans arbeidshypotese ved arbeidets start var at eiendomsløse hadde vanskelig for å tilpasse seg bygdesamfunnet. Han mente (1) at eiendomsløse ofte ikke var i stand til å utnytte ressursene i bygdene, og dessuten (2) innebar det problemer med å være ugift fordi det da nødvendigvis ikke kunne eksisterte noen form for arbeidsdeling, noe selvforsyningsjordbruket forutsatte. I tillegg (3) trekker han inn et betydelig større konverteringstap for ugifte enn for en familie. I dette mener han at produksjon for egen familie er mer lønnsom enn produksjon for et marked. For en familie går en større andel av produksjonen til den mest lønnsomme delen av produksjonen enn tilfellet er for enslige.[1]

Mangel på eiendom ser imidlertid ikke ut til å ha vært årsaken til at mange ungdommer flyttet ut. I en undersøkelse av lokalsamfunnet Nes på ytterkysten i Troms registrerte han at 13 av 30 gutter som gikk ut av skolen i årene 1941 til 1951 hadde etablert hushold utenfor hjembygden. 4-5 utflyttere hadde trolig mulighet til å ta over eiendommen etter foreldre/besteforeldre omtrent da de ble gift, og trolig noen av dem ville hatt problemer med å drive et kombinasjonsbruk med husdyr og fiske. Han mener altså at mangel på eiendom ikke kan forklare utflyttingen.

Hvorfor valgte noen å bli hjemme mens andre dro? Her trekker Brox inn utdannelse som en viktig faktor for utflytting. 6 utflyttere hadde utdannelse som tilsvarte minst teksnisk fagskole, 2 hadde fått stillinger i forretningslivet via svigerfamilie og 1 var fagarbeider på møbelfabrikk. 3 personer hadde ufaglært arbeid og ble betraktet som de mest usikre arbeiderne som var mest tilbøyelige til å reise tilbake.

Konklusjonen Brox drar er dermed at det stort sett kun var via utdannelse eller giftermål at man kunne sikres en plass i bysamfunnets middelklasse, og dermed kunne regnes som tapt for lokalsamfunnet Nes. De ufaglærte som måtte nøye seg med dårlige jobber lå i en vippe-posisjon og kunne raskt tenke seg å flytte tilbake hvis mulighetene der bedret seg noe. Inntektsmulighetene fristet dermed til utflytting, men graden av inntektsforskjellene bestemte hvorvidt utflyttingen ble permanent.

Enkeltflyttinger var mer vanlig i lokalsamfunnet, og kun i liten grad foregikk det fraflytting av etablerte hushold. Om ungdommen stifter familie i lokalsamfunnet og deltar i samfunnets økonomiske og sosiale liv reduseres sannsynligheten for utflyttingen sterkt.[2]

Sistnevnte ser jeg paralleller til i Sæløer, Korshavn og Loshavn/Eikvåg. Her var det i stor grad ugifte som flyttet ut, og kun et fåtall familier flyttet. Likevel blir antall personer fordelt mellom enkelt- og familieflyttinger relativt jevnt:

Samtidig ser vi at 67,4 % av utflytterne fra Sæløer mellom 1960 og 1970 bestod av ungdommer/barn mellom 5 – 29 år. Å si at ungdommen flyttet ut av uthavnen, mens de eldre ble igjen er dermed ikke å ta for hardt i.

Litteratur:

Brox, Ottar (1971) Avfolkning og lokalsamfunnsutvikling i Nord-Norge, Universitetet i Bergen

[2] Brox 1970: V8-V10