Arkiv for kategori Freeware

I tredje del i serien om produktive Texter-tips skal jeg vise deg hvordan du kan bruke Texter til å gjøre oppslag i en nettbasert ordbok, uavhengig om du bruker nettleser allerede eller ikke. Samme metode kan forøvrig adopteres til bruk i de aller fleste tilfeller hvor søking er aktuelt, så følg med.

Forøvrig før du starter…

Etter å ha lastet ned og installert Texter, går vi inn i modus for behandling og oppretting av teksterstatningsobjekter i Texter. Dette gjøres enklest ved å dobbeltklikke på Texters ikon i systemfeltet.
Vel inne oppretter du et nytt teksterstatningsobjekt ved å klikke på plusstegnet, nede til venstre i vinduet.

Klar? Ok, da setter vi igang:

Merk: I dagens tips skal kommer vi innom en ny variabel som kalles %p. Dette er variabel for tekstinput og skal brukes til å kunne skrive inn søkeord. Ved bruk av denne vil et lite vindu med et tekstfelt dukke opp, slik at man enkelt og greit legger inn søkeordet før man gå videre.

Denne delen gjennomgår to tilnærminger til samme løsning.

1. Søk direkte i nettleseren. Altså via addresselinjen til den aktuelle nettleseren.
2. Den andre tilnærmingen er søk uten at en nettleser allerede kjører. Dvs at man i prosessen automatisk starter en nettleser og kjører søket.

Begge tilnærmingene er aktuelle, og derfor skal jeg i det følgende gjennomgå begge metodene.

Søk direkte i nettleseren:

Dette er den enkleste metoden og da kanskje mest naturlig å starte med. I denne veiledningen har jeg sett meg ut en gratis nettbasert ordbok og valget falt da på Norske ordbøker, som er en del av dokumentasjonsprosjektet ved Universitetet i Oslo.

Slik går du fram:

1. Inne på nettsiden til Norske ordbøker kan du gjerne foreta et testsøk. Bruk et testord med STORE bokstaver for enklere identifisering, eks. TEST.
2. Når søket er gjort er det ikke resultatet som er av interesse, men nettadressen til søkeresultatet. Den vil vise følgende: http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/ordbok.cgi?OPP=TEST&bokmaal=
   S%F8k+i+Bokm%E5lsordboka&ordbok=bokmaal&s=n&alfabet=n&renset=j

   Et stykke ut i adressen finner vi igjen ordet TEST (like etter OPP=). Kopier denne nettadressen.

3. Lag et nytt teksterstatningsobjekt i Texter og sett et passende navn på aktiviseringsordet (eks. ob for ordbok).
4. Legg inn nettadressen i tekstfeltet, erstatt TEST i nettadressen med %p (%p blir erstattet med ditt valgte søkeord – se begynnelsen av innlegget for forklaring), velg aktiviseringstast (Enter, Tab, Mellomromtast eller (fra versjon 0.6) Instant (aktiviseres kun ved å skrive ordet).
5. Du kan også velge å legge inn et ekstra trykk på Enter-tasten da du vil slippe å måtte gjøre dette selv hver gang du skal kjøre denne makroen. Dette gjøres enkelt ved å legge inn {Enter} helt til slutt.
6. Til slutt lagrer du teksterstatningsobjektet som et script (se bildet for resultatet).
   
   
    
7. Tid for testing: Start opp en nettleser og skriv inn aktiviseringsordet (eks. ob) og trykk den valgte aktiviseringstasten (eks. Enter).
8. Nå vil du få opp et vindu med et tekstfelt. Her skriver du inn et søkeord (eks. makro) og trykk Enter.
   
   
    
9. Nå vil nettsiden med resultatet dukke opp:
   
   
    

Nå kan du søke i ordboken fra hvilken som helst nettleser. Du kan også søke fra adresselinjen i (Windows) Explorer. Hvis du imidlertid ønsker å kunne kjøre slike søk uansett hvor du er på maskinen må du ty til litt ekstra tilpassing.

Til dette er Kjør-funksjonen i Windows en liten perle. Man kan få rask tilgang til Kjør via Windowstast + R. Hvis du kjører makroen vi laget i forrige del via Kjør får vi imidlertid kun en feilmelding. Hvorfor? For å kunne kjøre makroen herfra må vi endre litt på den. Kjør krever at vi i tillegg til å oppgi nettadressen også definerer hvilken nettleser vi ønsker å starte.

Søk fra Kjør:

I denne delen tar vi utgangspunkt i at du allerede har gjennomfør den forrige delen, og tilfører kun elementer til denne.

1. Gå inn i teksterstatningsobjektet ob (som vi laget i forrige del).
2. Gå helt i starten av teksten og legg inn den lokale adressen til den aktuelle nettleseren på maskinen med anførselstegn (” “). Normalt er adressene følgene:
   1. Internet Explorer: “C:\Programfiler\Internet Explorer\iexplore.exe”
   2. Firefox: “C:\Programfiler\Mozilla Firefox\firefox.exe”
3. Resultatet ved oppsett mot Internet Explorer ser slik ut:
   
   
    
4. Testetid igjen: Trykk Windowstart + R for å få opp Kjør, og skriv inn aktiviseringsordet (eks. ob) og trykk Enter.
   
   
    
5. Skriv inn søkeord og trykk Enter, og vent…Internet Explorer (eller den aktuelle nettleseren du har satt opp) bør nå starte opp med resultatet i vinduet.

Her har du to tilnærminger til samme løsning. Hvilken tilnærming som passer best for deg er det kun du selv som kan finne ut. Den første vil i mange tilfeller være aktuelt, særlig hvis du ofte bruker forskjellige nettlesere da metoden fungerer på alle. Du kan også kjøre makroen fra Explorer. Den andre metoden kan være veldig tilgjengelig da et kjapt trykk på Windowstast + R vil gi deg tilgang til søk uansett om du ikke har nettleseren framme allerede.

Søk i ordboken er imidlertid kun en av mange muligheter. Så lenge man kan søke etter noe på Internett kan dette normalt brukes sammen med denne metoden, så hvis du ofte benytter en søkemotor av en eller annen type. Hvorfor ikke gjøre den enda mer tilgjengelig?

Det har vært litt diskusjon rundt hva som er regnet som mest produktivt av å kjøpe seg én stor skjerm eller flere små. Prismessig utgjør dette faktisk ofte liten forskjell da større skjermer har en tendens til å øke kraftig per tomme jo høyere man kommer opp på skalaen. Dermed kan man faktisk ofte kunne skaffe seg både to og tre skjermer (alt etter hvor store skjermer man ønsker) for prisen av én stor.

Ok, prismessig er man altså omtrentlig på det samme, men hva med produktiviteten? Jeg jobber mye bedre med flere skjermer enn med kun en stor skjerm. Dette er fordi jeg på denne måten enklere kan skille aktiviteter ved å dele dem opp mellom skjermene (E-post på en skjerm, nettleser på en annen, et åpen dokument på en tredje osv). Dette er også en av grunnene til at jeg er så begeistret for Synergy.

- Du kan eventuelt lese mer om Synergy i artikkelen 6 veier mot en enklere og mer effektiv hverdag.

Imagine a cook in a kitchen with restricted counter space. She has to remove the first ingredient from the refrigerator, put it on the counter, chop, measure, and add it to the recipe. To use more ingredients she has to return the first to the refrigerator to make room for the second, and so on. But what if she had a larger countertop that could accommodate all the ingredients at once? The chef could spend less time switching between ingredients and more time cooking.

(En analogi fra boken Lifehacker – 88 tech tricks to turbocharge your day av Gina Trapani)

Men hva om du ikke har flere skjermer? Det finnes en løsning for deg også. I de siste årene har det dukket opp ulike varianter av såkalte Virual Desktop Managers, eller virtuelle skrivebordsbehandlere (veldig direkte oversatt). Kort betyr dette at du kan utvide skrivebordsarealet ditt ved å tilføye flere skrivebord. På denne måten får du i prinsippet samme effekt som om du skulle hatt flere skjermer (minus litt av oversikten du har ved å kunne se alle skjermene samtidig), slik at du slipper å ha alt på samme skjerm og kan dele opp arbeidet ditt.

Det finnes imidlertid en del av disse programmene ute på nettet, og de fleste av dem må du betale for. Selv om mange av disse programmene nok er verd sine kroner og ører liker jeg bedre gratis så lenge det holder. Så jeg har i det følgende samlet et knippe gratis virtuelle skrivebordsbehandlere i en liste med tilfeldig rekkefølge:

1. Virtual Desktop Manager: En del av Microsofts samling av PowerToys, og er en helt enkel og greit program som lar deg bytte mellom fire virtuelle skrivebord. Dette kan gjøres både via hurtigtaster og ved å klikke på dedikerte knapper på oppgavelinjen. Her er også en knapp som gir deg oversikt over alle skrivebord på en gang. I tillegg kan du for oversiktens del sette en egen bakgrunn for hvert skrivebord. Til slutt kan også velge om alle programmer du har oppe skal være tilgjengelig fra (oppgavelinjen til) alle skrivebord eller at kun de som er tilknyttet hvert enkelt skrivebord skal være tilgjengelig.
   
   Virtual Desktop Mnager gir deg også oversikt over alle skrivebord samtidig
    
2. Virtual Dimension: Minner om Virtual Desktop Manager, men i stedet for å plassere seg på oppgavelinjen er programmet lagt opp som et vindu man kan flytte rundt på slik det passer. I tillegg kan du låse det til en fast posisjon eller gjøre det tilgjengelig fra systemfeltet. Men ellers er det ikke noen nyheter her. Smak og behag altså.
   
   Virtual Dimensions skrivebordvelger legger seg som standard oppe til høyre på skrivebordet
    
3. Yodm 3D: Hvis du har vært innom Linux-baserte operativsystemer i løpet av siste året har du sannynligvis fått med deg noen av emneordene: desktop cube, beryl, compiz fusion osv. Linuxdistroer har lenge benyttet såkalte virtuelle skrivebord, men den siste tiden har man gått et hakk videre og implementert 3D-funksjonalitet i den forstand at man kan bytte mellom skrivebordene som om det skulle være en kube hvor hver side er et skrivebord.

   Denne funksjonen forsøkes nå å etterlignes i Windows og Yodm 3D var sannynligvis en av de første som var ute med en lignende funksjonalitet for Windows. Vante linuxbrukere vil nok likevel bli skuffet da en rekke funksjoner mangler i forhold til hva man er vant til. Blant annet å kunne sende eller dra programmer mellom skrivebord.

   
   Kuben kan roteres og hver side er et eget skrivebord.
    

   Yodm 3D er nå omdøp til DeskSpace og har nå fått mer lignende funksjoner som det vi finner i Linux, men programmet er dessverre ikke gratis lengre. Imidlertid har jeg funnet den gamle gratisversjonen Yodm 3D tilgjengelig på Internett.

4. Shock 4Way: Minner mye om Yodm 3D og DeskSpace, men i motsetning til Yodm 3D kan du her, via programmets ‘manager’ flytte programmer mellom vinduene. Programmet flyter forøvrig også fint, men jeg opplever bytting mellom vinduene som litt tungvint (Ctrl + Alt + 1-4 for å gå direkte til et skrivebord, eller Ctrl + ø + piltast høyre – venstre for å veksle mellom skrivebordene). Heldivis kan du endre oppsettet. Til slutt må det nevnes at programmet under min test opplevdes som litt ustabilt på den ene maskinen min. På en annen (bærbar fra 2003) gikk det ganske tregt i byttesekvensen, så programmet krever tydligvis litt maskinkraft.
   
   Også her kan du rotere mellom skrivebordene i det som ser ut som en oppløst kube.
    
5. Dexpot: Programmet minner mye om Virtual Desktop Manager, men ikke la deg lure av det enkle ytre. Under skallet finnes en rekke muligheter utover det som tilbys av Virtual Desktop Manager.

   Her kan du, også som i VDM, få opp en oversikt over alle vinduene dine. Du kan også nå alle vinduene ved hjelp av hurtigtaster samt sette individuelle bakgrunner til skrivebordene. Her slutter imidlertid likheten. Dexpot tilbyr deg mer avanserte muligheter som å kunne flytte programmer og vinduer mellom skrivebordene og bruke opp til 20 virtuelle skrivebord.

   
   Som VDM kan du få en oversikt over alle skrivebord samtidig. Du ser også oppgavelinjen (i motsetning til VDM), og dermed alle programmer selv om de skulle være minimert.
    
   Du kan også, via å definere regler, dedikere programmer til visse skrivebord. Eks. at e-postprogrammet ditt alltid starter opp i skrivebordet du har satt opp til Internett og E-post. Du kan til og med sette forskjellig skjermstørrelse til ulike skrivebord hvis det skulle behage deg.

   Alt i alt fungerer Dexpot glimrende, men det spørs om du trenger alle mulighetene. Hvis du imidlertid ønsker å kunne tilpasse skrivebordene etter sitt bruk fungerer Dexpot, etter min mening, best av samtlige i listen.

Har jeg fått med alle? Hvis dere har kommet over noen som er verd å nevne, er det bare å nevne det i kommentarfeltet.

Det er klart at disse programmene tilbyr ulik grad av potensiell produktivitetsøkning. Noen kan kanskje være en god løsning for deg mens andre igjen bare er irriterende. Alle er forskjellige og jobber på litt forskjellig måter, men alle løsningen tilbyr på ett punkt nøyaktig det samme. Et større skjermareal for å kunne ha flere programmer oppe samtidig. Hvis dette appelerer til deg, kan det være en idé å forsøke denne løsningen før du eventuelt går til innkjøp av en eller flere skjermer.