Audun tagget meg, og da går reglen slik:

• Pick up the nearest book.
• Open on page 123.
• Find the fifth sentence.
• Post the next three sentences.
• Tag five people, and acknowledge who tagged you.

Audun er inne på de enorme mengdene med bøker som samler seg opp, og tilfellet har ikke vært annerledes hos oss. Gjennom oppsamling av bøker fra studier, diverse interesser, skjønnlitteratur, og mye, mye annet, fant vi ut at en seriøs opprydding måtte settes på dagsordenen. Gjennom opprydningen gikk vi etter følgende prinsipp: Hvis du ikke har brukt boken i løpet av et år og heller ikke konkret kan se for deg at du kommer til å bruke den, kvitt deg med den. Du trenger ikke kaste bøkene. Er bøkene i god stand vil du sannsynligvis finne folk som ønsker å kjøpe dem. Resten kaster du.

Det samme gjelder eldre tidsskrifter. Tidsskrifter tar mye plass, og spørsmålet man bør stille seg er om man egentligtrenger å samle på alle tidsskriftene? Jeg har lenge hatt kjekt å ha-syndromet, og det samlet seg etter hvert hele 10 årganger av en type tidsskrift. Da jeg begynte å tenke over situasjonen kom jeg til at jeg egentlig aldri brukte de eldre tidsskriftene i det hele tatt, og følgende egentlig heller ikke ville savne dem. Dermed forsvant alle tidsskrifter ut døren, bortsett fra årets. Fra disse skanner jeg så inn de mest aktuelle artiklene jeg ønsker å bevare, slik at jeg trygt kan kaste tidsskriftene når året er omme.

Disse to tingene har gitt meg et nytt og ryddig kontor med overraskende god plass i hyllene. Nå gjenstår det bare å kunne holde meg litt i skinnet når jeg ser nye og flotte bøker i bokhandelen. Til biblioteket… Uansett, etter opprydningen sitter jeg igjen med mindre men desto mer aktuelle bøker, og den nærmeste boken jeg kan gripe er “Få ting gjort” av David Allen:

Jeg har ett arkivsystem ordnet fra A til Å, ikke flere. Folk har en tendens til å ville bruke arkivene sine som et personlig organiseringssystem, og følgelig prøver de å ordne dem etter prosjekter eller i grupper. Dette gjør at antallet steder der noe ikke er når du glemmer hvor du har arkivert det, øker geometrisk.

Så var det tid for tagging, og jeg kunne godt tenke meg at Hans Petter fulgte opp denne trenden, sammen med blant annet min kone Hilde, min medproduktivitetsblogger (går det ann å skrive det?), Jan Tore, samt Stian og Jarle.

Hvor vil ferden ende? Lykke til!